img
Programvare Programvare

Ettersom PHP er et programmeringsspråk på tjenersiden, behøver vi en webtjener for å få PHP-programmer til å fungere. Et programmeringsspråk på klientsiden, for eksempel JavaScript, behøver ikke en webtjener for å fungere. Da kan vi teste koden direkte i nettleseren.

Når vi skal programmere i PHP, må vi velge hvilken webtjener vi skal benytte. En mulighet er å benytte en webtjener på internett som allerede kjører PHP. Da må vi først kjøpe tilgang til en webtjener for deretter å laste opp alle filene til tjeneren. Hvorvidt koden fungerer, må testes på et aktivt nettsted.

Det er imidlertid ingen grunn til å benytte en slik løsning. Vi ønsker å utvikle og teste websidene våre på vår egen datamaskin før vi gjør dem tilgjengelige for hele verden. Det innebærer at vi må installere en webtjener som kjører PHP på vår egen datamaskin. Denne webtjeneren kjører kun på vår egen maskin, er ikke tilkoblet internett og behøver ikke internettforbindelse for å fungere. Som regel er det en grei jobb å få til en slik installasjon og det finnes løsninger for alle de mest brukte operativsystemene.

I denne boken tar vi utgangspunkt i en programvare som heter XAMPP og viser hvordan dette kan gjøres på egen maskin. Vær også oppmerksom på at PHP fungerer på mange plattformer og med flere ulike verktøy, slik at du kan gjøre andre valg enn de løsningene som presenteres i boken. Vi kommer imidlertid til å bruke dette verktøyet konsekvent og eksempler tar utgangspunkt i disse.

Installering

Vi går først til nettstedet https://www.apachefriends.org/ og laster deretter ned XAMPP for vårt operativsystem. Vi laster ned den nyeste versjonen og kjører installeringsveilederen. Når programmet er installert får vi tilgang til kontrollpanelet. Her kan vi starte de tjenestene vi ønsker å kjøre. Det vil for de fleste være Apache (webtjeneren) og MySQL (databasetjeneren).

I mappen xampp finner vi en undermappe som heter htdocs. Her lagrer vi alle webfilene våre. Den definerer roten på vårt nettsted, hvilket innebærer at mapper og filer «over» htdocs i filhierarkiet ikke blir tilgjengelige fra nettleseren. Dersom du lagrer en PHP-fil i xampp-mappen, vil du ikke være i stand til å kjøre den i nettleseren. Filer som ligger i htdocs er tilgjengelige gjennom nettleseren ved å skrive localhost. Dersom du har forandret porten til webtjeneren, må portnummeret skrives bak localhost (for eksempel locahost:8080). Hvis velkomstsiden til XAMPP vises, fungerer det. Filene og mappene som kommer med installasjonen av XAMPP kan slettes. Mappen htdocs kommer vi til å bruke mye, så det kan være lurt å lage en hurtigtilgang til den.

Vær oppmerksom på at du kan lage undermapper i mappen htdocs. Dersom vi for eksempel lager en mappe som heter kapittel1 vil vi kunne se disse websidene i nettleseren ved å skrive inn localhost/kapittel1/. Webtjeneren leter alltid etter en index-fil i hver katalog (for eksempel index.html eller index.php). Dersom index-filen ikke eksisterer får vi se mappestrukturen dersom webtjeneren godtar dette. Hvis ikke, får vi en feilmelding. Vi kan også peke nettleseren direkte til en fil om vi ønsker det, for eksempel localhost/kapittel1/oppgave10.php og da vil denne filen vises dersom den eksisterer. Dersom vi ønsker å opprette ytterligere en undermappe oppgave10 i mappen kapittel1, må vi gå til localhost/kapittel1/oppgave10 for å finne filene i denne mappen. Filstrukturen i webadressen er altså den samme som i htdocs-mappen. Vi kan ikke gå til mappen på vår datamaskin og forsøke å åpne filen i nettleseren derifra. Det vil ikke fungere fordi filen må kjøres gjennom webtjeneren, noe som er nødvendig for å fortolke PHP-kode.

For å få tilgang til MySQL, skriver vi localhost/phpmyadmin i nettleseren. Dette er et webbasert databasehåndteringssystem som egner seg godt til å lære database ettersom vi kan bruke det webbaserte grensesnittet til å gjøre endringer i databasen og se hvordan SQL-koden ser ut for ulike spørringer og oppgaver. Merk at phpMyAdmin er en lokal installasjon, og bør ikke benyttes på internett av sikkerhetshensyn. Når vi har lastet phpMyAdmin, får vi en oversikt over databasene i venstremenyen. De fleste av disse er databaser som benyttes av MySQL og phpMyAdmin og de bryr vi oss ikke om. Den som vi kan bruke for å prøve ut litt funksjonalitet heter test. Du kan lage så mange databaser som du ønsker.